Bilde over er hentet fra en blogg om animasjon i skolen, link her
Læring med animasjon
Hvem har sagt at litteraturhistorie må være kjedelig? Eller at grammatikk er et ork? Hvorfor skal vi lære om en forfatter? Presentert på en morsom måte kan et hvilket som helst emne være morsomt. Hvis vi forventer at barna våre skal klare å holde tritt med informasjonssamfunnet og lære alt som har skjedd, skjer og skal skje. Ja da er det jammen på tide at vi begynner å ha det litt moro også. Å ta i bruk digitale medier i undervisning og læring kan være en god start. De utallige presentasjonsmulighetene digitale verktøy tilbyr innbyr til en mer allsidig tilnærming. Ulike sanser blir stimulert, for eksempel den auditive, den visuelle og den praktiske. Kanskje er det da mulig å gjøre undervisningen mer lekpreget? Jeg vil her presentere en måte som jeg syns var veldig moro. Nemlig å produsere en animasjonsfilm med norskfaglig innhold. Jeg har i denne artikkelen brukt Hatlehol og Mølster sin forskning som grunnlag.
Mye læring
I den siste Pisa undersøkelsen kommer Norge på jumboplass i bruk av kreativitet i skolen. Animasjonsfilm gir mulighet for å kombinere læring i fag med kreativ utfoldelse. Ifølge Birte Hatlehol og Terje Mølster åpner arbeidsprosessen for fantasi og kreativitet, og elevene får trening i å drøfte problemstillinger og ta selvstendige valg. Når elevene jobber med animasjonsfilm i fag, starter arbeidet med å sette seg inn i fagstoffet og utvikle ideer. Elevene får både jobbet med pensum, hvordan man finner fagstoffet man trenger og de får anvendt kunnskapen sin i en presentasjon. Elevene må jobbe problemorientert og samarbeide for å nå frem til det resultatet de ønsker. Prosessen gir også rom for å skape sitt eget filmuttrykk, basert på elevenes egne opplevelser, ideer og tolkinger av fagstoffet. Det jeg forsøker å få frem er at å jobbe med prosjekt som for eksempel animasjonsfilm gir ikke bare gevinst i form av at pensum kan læres på en morsom måte, men det fordrer også samarbeid og kreativitet. Og elevene lærer digitale ferdigheter. Ifølge Mølster og Wikan 2012 kan produksjon av animasjonsfilm ofte øke motivasjonen og mestringsfølelsen til elevene. Er det ikke det det handler om? Skape indre motivasjon slik at elevene faktisk sitter igjen med noe kunnskap til slutt.
Animasjon i skolen
Ifølge Hatlehol og Mølster brukes animasjoner og animasjonsfilm oftest på tre ulike måter i skolen. For det første tas animasjoner og simuleringer i bruk som læringsressurser i fag. Eksempelvis har naturfagsenterets nettside naturfag.no lenker til mange slike læringsressurser. Den andre måten animasjon benyttes i skolen er som analyseobjekt. Det står blant annet i læreplanen i norsk at elevene skal «beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder», (Kunnskapsdepartementet 2013a). Da kan animasjonsfilm være en relevant sammensatt tekst. Den tredje måten, som jeg liker best er at elevene selv produserer animasjonsfilm. Her er det mulighet for å jobbe tverrfaglig med for eksempel kunst og håndtverk. Og elevene får gode muligheter til å lære seg å bruke digitale verktøy og erverve seg digitale ferdigheter. Slik får vi også inn de grunnleggende ferdighetene. Dette er ferdigheter som ser ut til å bli viktigere og viktigere i dagens og fremtidens skole. På tross av dette viser undersøkelser gjort av skolemonitor at det er overraskende mange eldre elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i å bruke digitale verktøy i skolefagene. Animasjonsfilm er jo bare en av mulighetene en kan bruke, men her ligger mye læring i bruk av informasjon og bruk av verktøy, og ikke minst det er gøy.
Animasjonsfilm som læringsmetode
Ifølge Hatlehol og Mølster opplever lærerne at animasjonsfilmproduksjon har mange positive effekter på elevenes motivasjon og læring. Særlig gjelder dette enkelte elever som sliter i de teoretiske fagene, men som kan få utløp for sine evner ved hjelp av nye typer aktiviteter. Men lærerne peker på noen viktige forutsetninger for at dette skal bli en suksess. En viktig ting er å planlegge prosessen slik at elevene får veiledning underveis, særlig for å få elevene til å arbeide med det faglige innholdet. En annen ting lærerne peker på er tidsbruken, noen kan syns det er for tidskrevende. Men da kan det være hensiktsmessig å planlegge prosjektet tverrfaglig, med for eksempel kunst og håndtverk , norsk eller naturfag, bare noen eksempler. Når en ser på kompetansemålene i alle fag så skal det i alle fall la seg forsvare å bruke metoden. Men det kan være lurt å i første omgang samarbeide med noen. Kanskje blir «dørstokkmila» litt mindre.
Det er i alle fall ingen tvil om at animasjonsfilmproduksjon er både læringsrikt og kreativt, og at elevene syns det er gøy.
Kilder: Hatlehol Birte og Terje Mølster (2014): Kapittel 2: Når faget beveger seg i Digital Praksis i skolen, Oslo : Gylendal Norsk Forlag AS
Eksempel på animasjon fra naturfagsentret finner du her
Hvem har sagt at litteraturhistorie må være kjedelig? Eller at grammatikk er et ork? Hvorfor skal vi lære om en forfatter? Presentert på en morsom måte kan et hvilket som helst emne være morsomt. Hvis vi forventer at barna våre skal klare å holde tritt med informasjonssamfunnet og lære alt som har skjedd, skjer og skal skje. Ja da er det jammen på tide at vi begynner å ha det litt moro også. Å ta i bruk digitale medier i undervisning og læring kan være en god start. De utallige presentasjonsmulighetene digitale verktøy tilbyr innbyr til en mer allsidig tilnærming. Ulike sanser blir stimulert, for eksempel den auditive, den visuelle og den praktiske. Kanskje er det da mulig å gjøre undervisningen mer lekpreget? Jeg vil her presentere en måte som jeg syns var veldig moro. Nemlig å produsere en animasjonsfilm med norskfaglig innhold. Jeg har i denne artikkelen brukt Hatlehol og Mølster sin forskning som grunnlag.
Mye læring
I den siste Pisa undersøkelsen kommer Norge på jumboplass i bruk av kreativitet i skolen. Animasjonsfilm gir mulighet for å kombinere læring i fag med kreativ utfoldelse. Ifølge Birte Hatlehol og Terje Mølster åpner arbeidsprosessen for fantasi og kreativitet, og elevene får trening i å drøfte problemstillinger og ta selvstendige valg. Når elevene jobber med animasjonsfilm i fag, starter arbeidet med å sette seg inn i fagstoffet og utvikle ideer. Elevene får både jobbet med pensum, hvordan man finner fagstoffet man trenger og de får anvendt kunnskapen sin i en presentasjon. Elevene må jobbe problemorientert og samarbeide for å nå frem til det resultatet de ønsker. Prosessen gir også rom for å skape sitt eget filmuttrykk, basert på elevenes egne opplevelser, ideer og tolkinger av fagstoffet. Det jeg forsøker å få frem er at å jobbe med prosjekt som for eksempel animasjonsfilm gir ikke bare gevinst i form av at pensum kan læres på en morsom måte, men det fordrer også samarbeid og kreativitet. Og elevene lærer digitale ferdigheter. Ifølge Mølster og Wikan 2012 kan produksjon av animasjonsfilm ofte øke motivasjonen og mestringsfølelsen til elevene. Er det ikke det det handler om? Skape indre motivasjon slik at elevene faktisk sitter igjen med noe kunnskap til slutt.
Animasjon i skolen
Ifølge Hatlehol og Mølster brukes animasjoner og animasjonsfilm oftest på tre ulike måter i skolen. For det første tas animasjoner og simuleringer i bruk som læringsressurser i fag. Eksempelvis har naturfagsenterets nettside naturfag.no lenker til mange slike læringsressurser. Den andre måten animasjon benyttes i skolen er som analyseobjekt. Det står blant annet i læreplanen i norsk at elevene skal «beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder», (Kunnskapsdepartementet 2013a). Da kan animasjonsfilm være en relevant sammensatt tekst. Den tredje måten, som jeg liker best er at elevene selv produserer animasjonsfilm. Her er det mulighet for å jobbe tverrfaglig med for eksempel kunst og håndtverk. Og elevene får gode muligheter til å lære seg å bruke digitale verktøy og erverve seg digitale ferdigheter. Slik får vi også inn de grunnleggende ferdighetene. Dette er ferdigheter som ser ut til å bli viktigere og viktigere i dagens og fremtidens skole. På tross av dette viser undersøkelser gjort av skolemonitor at det er overraskende mange eldre elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i å bruke digitale verktøy i skolefagene. Animasjonsfilm er jo bare en av mulighetene en kan bruke, men her ligger mye læring i bruk av informasjon og bruk av verktøy, og ikke minst det er gøy.
Animasjonsfilm som læringsmetode
Ifølge Hatlehol og Mølster opplever lærerne at animasjonsfilmproduksjon har mange positive effekter på elevenes motivasjon og læring. Særlig gjelder dette enkelte elever som sliter i de teoretiske fagene, men som kan få utløp for sine evner ved hjelp av nye typer aktiviteter. Men lærerne peker på noen viktige forutsetninger for at dette skal bli en suksess. En viktig ting er å planlegge prosessen slik at elevene får veiledning underveis, særlig for å få elevene til å arbeide med det faglige innholdet. En annen ting lærerne peker på er tidsbruken, noen kan syns det er for tidskrevende. Men da kan det være hensiktsmessig å planlegge prosjektet tverrfaglig, med for eksempel kunst og håndtverk , norsk eller naturfag, bare noen eksempler. Når en ser på kompetansemålene i alle fag så skal det i alle fall la seg forsvare å bruke metoden. Men det kan være lurt å i første omgang samarbeide med noen. Kanskje blir «dørstokkmila» litt mindre.
Det er i alle fall ingen tvil om at animasjonsfilmproduksjon er både læringsrikt og kreativt, og at elevene syns det er gøy.
Kilder: Hatlehol Birte og Terje Mølster (2014): Kapittel 2: Når faget beveger seg i Digital Praksis i skolen, Oslo : Gylendal Norsk Forlag AS
Eksempel på animasjon fra naturfagsentret finner du her